Del 4 – Gyrihaugtjerna til Sundvollen

Noen av bildene er tatt av konemor, de er tatt på høykant.

Klokka er 05.57 og sola skinner på Gyrihaugen.

Vi har overnattet på det store Gyrihaugtjernet. Vi ligger i skyggen og det er 4~5 grader. Vi skimter Gyrerhytta

Flott syn, men må innrømme at den varme soveposen fristet mer. Kald juli.

Sola når akkurat tretoppene kl 05.58 ved neset på det store Gyrihaugtjernet.

Det har vært fyrt bål her før, men plassen ligger litt i skyggen, så med 4~5 grader ble en varm sovepose et lett valg.

Vi ser det røde merke og refleksen på bjørka i bakgrunn, scooterløypa går mellom Gyrihaugen og Fjellseterbommen.

Artig nes, verdt et besøk

La dette ut på instastory.

Strømangst på tur. Det går ofte mer strøm enn du er vant til på tur, langt fra sender, og da går det mye strøm. Det var kaldt med 4~5 grader også i natt. Og vi fikk ikke ladet, da vi var i skyggen. Men har alltid med en liten powerbank/nødlader. Det er et lurt triks.

Morgensola skinner på den lille øya i det store Gyrihaugtjernet.

Vi ser Gygerhytta til venstre og skimter Gyrihaugen i bakgrunn. Stokk for å balansere seg ut på steiner Som adkomst.

Konemor har sovet noen ekstra timer på neset ved store Gygertjernet. Vi var våkne ved 6 tia, men skygge og 4~5 grader, gjorde teltet og soveposen til et lett valg. Scooterløypa går rett bak teltet. Nå er klokka snart halv ni, og vi skal gå hjem til Sundvolden.

Gyrihaugen ser liten ut fra baksida. Men er som navnet sier en haug og ligger på et platå.

Utsikt til Oslofjorden fra Gyrihaugflaka.På stien/scooterløypetrasen fra Gyrihaugtjerna ned mot Fjellseterbommen ser du et stort vann langt unna. Konemor mente det var Holsfjorden, jeg mente at det var Oslofjorden. Tegnet inn en linje på kompasskursen, og heldigvis hadde jeg rett. Men vi er rett rundt 600 moh. Flere fordeler med å gå i nedoverbakke, hadde vi gått opp, hadde vi nok ikke fått dette med oss.

Krysset rett øst for Skardtjern. Litt artig tekst på skiltet. Pent språk, med feristen v/Åsaveien. Vi lokale sier ferista. På nyere skilt er dette endret til Nordre Elvika, et sted de færreste vet hvor er. Men ferista er tettet igjen, så blir vel mer rett på sikt.

Hugget i lia vest for Skardstjern. Her er du hugget nesten helt frem til grensa for Mørgonga Naturreservat. Stien er ryddet så det er greit å gå. Fordelen er at det har blitt litt lysere å raste ved vestsiden av tjernet.

Skardsveien kommer ut ved Skardtjern. Det har vært skogsdrift i området, men ryddet der hvor stien går. Litt uvant, men ikke så tungt og mørkt som det var. Bedre å raste her, og stien blir nok mindre glatt. Men litt bustet ett år eller to.

Tropisk grønt i Rennedalen.

Helt magiske grønnfarge i dette område, ser nesten kunstig ut. Men naturen lager mye flotte farger. Rennedalen ligger vest for Skardtjern og øst for nordre Muggerudmyra.

Utsikt fra åsen nordvest for Retthella. Det er på enkelte kart tegnet inn en sti nord for Retthella og til toppen av gamle Retthellaveien. Har gått den for ca 25 år siden, men nå finnes det ikke spor etter den, det er delvis hugget i område, og en del trefall. Ble siste forsøket på å finne den. Men bonus for å rote seg litt bort, ble denne utsikten over Holebygda. Så verdiløst ble det ikke. Men det hadde vært mye raskere å gå stien om Retthella…. den som inget våger, intet vinner.

Utsikt fra toppen av Gamle Retthellaveien over Holebygda i retning Vikersund. Du ser mye fra dette punktet også, Sundvollen, Finnemarka, Storøya og Kroksund, samt hele Røysehalvøya.

Utsikt fra toppen av Gamle Retthellaveien over Holebygda i retning nord

Du ser mye fra dette punktet, Kroksund, samt hele Røysehalvøya. Du ser Fjøsvikfjellet/Somdalskollen langt der borte også, med sitt karakteristisk stup.