Denne støtta har vært veldig anonym. Stått på nedsiden av veien mot Sælabunn.
Den nye plasseringa av ulvestøtta har blitt fin. Hole Lions har flyttet den, til rett side av gangveien.
Når støtten blir omtalt som «Ulvestøtten ved Kastebakken», så skyldes det at tradisjonen var at når man gikk forbi stedet, så skulle man kaste friske grankvister på stedet.
Gamle plassering helt til venstre i bilde.
Det står: “Påkastet her minner om ungt liv og brå død i fjerne tider”. Både under og over er det grankvistsymboler slik jeg tolker det.
Framsiden av minnesteinen, som er av ringerikssandstein, ble reist til minne om et barn eller en ung gutt, som ifølge et lokalt sagn skal ha blitt revet i hjel av ulv på plassen der den er reist. Sagnet eksisterer i flere varianter og har aldri latt seg verifisere.
Denne står på baksiden av støtta, 1963 ble denne reist -kalt «Ulvestøtten ved Kastebakken». Initiativet for å få reist minnestøtten ble tatt av Harald Throne-Holst og Hole Ungdomsforening.
Her tok jeg bilde fra andre siden av veien.
Heftet Ringerike fra 1936/37 og i 2002 omtaler Ulvestøtten. De skriver: «Når vi vet at konfirmasjonen ble innført i Norge i 1736 og at kirkebøkene i Hole er intakte fra 1716, er det merkelig at ingen har funnet noen omtale av noen som er drept av ulv. Prestene i Hole har i likhet med andre prester, hatt som vane å skrive ned merknader om spesielle dødsårsaker, dersom folk var druknet, frosset i hjel eller lignende.» Det er altså god grunn til å betvile hendelsen. Samtidig påpeker skribenten, at det finnes flere versjoner av sagnet. Den ene omhandler to unggutter på vei hjem en sprengkald julekveld, der den ene skal har blitt offer for ulvene.
Det er høstferie, og et par jenter på rulleski kom i full fart. Bildet er tatt vestover mot Svensrud. Høst i Hole.
Deler av teksten er skrevet av Jo Henriksen.
Det står en artikkel om den i Rb 1.10.2020 på e-avis.
0 kommentarer