Da ble det en liten ekspedisjon til Nordmarkas flotteste og mest ukjente utsiktspunkt.
Første etappe var sykkel fra Kleivstua til Sørsetera – 3.5 km.
Liten rast, hvor vi slo av en prat med han som kjørte løypemaskina, det var sesongens siste tur. På med brodder for etappe 2.
Vi gikk det som var igjen av skiløypa til Finneflak. – 1.5 km.
Her måtte brodder av, og truger på.
Bare sol og veldig varmt – tipper 16 grader.
Dit vi skal er det ikke noe merking. Men vi fulgte scooterløypa mot Sollihøgda noen hundre meter.
Ikke en sky på himmelen.
Truger på for å gå i snøen, var varmt i natt, så ingen skare.
Det er et rufsete område.
Snø og barmark om hverandre enkelte steder.
Mye kanter og dalsider som ikke går an å gå, og det er vel grunn til at her var milorghyttene ble plassert.
Trollskog.
Her er punktet vi kom ut på, bommet med ca 15 meter! Hadde siktet på bildet fra insta og sett på kartet.
Har aldri sett Tyrifjorden og Ringerike fra en slik vinkel.
Det er ufattelig bratt her.
Sjekk de høydekurvene!
Rasteplassen på E16 rett under oss, og Utøya.
Her ser vi Høgkastet.
Det går en spiss del ut.
Holdt behørig avstand til kanten.
Litt skygge, burde nok ha vært der seinere på dagen.
Her ligger jeg på magen og ser rett ned i ura. De har visstnok tatt basehopp her.
Toppen av Tømmeråsen. God utsikt også her.
Passerte Hundstadhytta, valgte å finne nærmeste skogsbilvei, siden snøen var råtten.
Vondt å gå på truger når det veksler mellom barmark og råtten snø.
Det smelter mye, her er spora våre som er 3-4 timer gamle.
Helt til bunns, selv med truger i solhellinga ved Finneflak.
Heldigvis bare noen meter, før vi kom på maskinløypesålen.
Stedvis er sålen også borte, stedvis bare glatt is.
Steinsfjorden var også isfri for første dag i dag.
18 km totalt, og vi burde nok vært ei uke tidlige på denne ruta. Mye opp og ned også, selv om vi prøvde å unngå det.
Dette er nok med i neste utgave av kjentmannsmerke tipper jeg. Skal også sjekke ut med historielokallaget om stedet har noe navn.
0 kommentarer