* Is oppfattes som enten «trygg» eller «utrygg», noe som ikke er tilfellet. De fleste vann har områder med svak is eller åpent vann hele vinteren. 

Det er di som er på isen som må være trygge. NVE bruker uttrykket farbar is, dvs at ved et fornuftig veivalg er det liten risiko. Men husk is er ferskvare!

Instagram

https://www.instagram.com/p/BAXMtLIA4X8/?igshid=1skn8lrrp67dq

* Folk mener isen er «trygg» hvis de ser andre utpå. Man stoler med andre ord på at andre har undersøkt isen, noe som er farlig.

* Mange mener isen er «trygg» hvis det ligger snø på den, selv om det ofte er motsatt. Det er vanlig at snø fører til svekket is, og man mister flere muligheter til å kunne bedømme isen selv.

Det er viktig å forklare ungene at selv om isen ser trygg ut, er den ikke det, og at man faktisk kan gå gjennom

* Is på fjordene bedømmes likt som ferskvannsis, mens denne isen ofte er vesensforskjellig og krever spesialkjennskap.

https://www.instagram.com/p/B6VbGvmAz0w/?igshid=3bpu6beqil3o

* Pigger til å ha rundt halsen oppfattes som komplett sikkerhetsutstyr. Sannheten er dessverre at mange ikke vil klare å komme seg opp, selv med slike pigger. Spesielt eldre med tung ryggsekk.

* Mange har en overdreven frykt for is som er våt på overflaten. Litt vann svekker normalt ikke isen nevneverdig. Snarere gir det drømmeforhold for skøytere.

https://www.instagram.com/p/BwAp7hLgBb_/?igshid=1xcgrhag6xl6d

https://www.instagram.com/p/BwAp7hLgBb_/?igshid=1xcgrhag6xl6d

Å gå gjennom isen er ikke ensbetydende med døden. Med noe trening, riktig utstyr og turfølge som kan hjelpe, er plumping normalt en udramatisk opplevelse.

Anbefalt utstyr

Turskøytegrupper anbefaler følgende utstyr hvis du skal ut på skøytetur: 

  • Ispigger (brodder) med fløyte, rundt halsen. Brukes for å dra seg opp hvis man faller i vannet.
  • Redningsline (kasteline) plassert slik at du lett når den selv med sekken på.
  • Spesialstaver med ispigg for skøyting. Brukes for å sjekke isen, men kan også brukes for å ferdes sikrere forbi råker eller over områder med ujevn overflate.
  • Ryggsekk med hoftebelte og reim under skrittet eller rundt lårene. Sekken vil da fungere som flytevest hvis du faller uti.

Hvilken som helst sekk bare den har hoftebelte, og at du kan lage en skrittsnor. Så må du ha noe inni du kan flyte på. Tomflasker, vinduspylervæskekanne eller helst tørt tøy i en vanntett pakksekk.

Tenk på at du skal bade og bruke dette som en flytevest på ryggen.

Komplett klesskift og håndkle i vanntett pose, og plastposer til å tre over sokkene i våte støvler. 

Går du gjennom isen med ski på bena, er det svært vanskelig å manøvrere skiene opp igjen gjennom det vesle hullet.

Å løsne bindingene med hånden mens du flyter i isvannet, er nesten umulig.

Skulle du likevel greie dette, gjenstår det største problemet: Det kan være langt tilbake til sikker is.

Skiene har fordelt vekten din slik at du kan ha gått lenge på usikker is før du gikk igjennom.

Barn på isen

Nylagt is er en magnet på utforskende barn, og iskunnskap må læres! Mange bor nær en liten pytt eller elv som islegges. Ta barna med til isen og vis dem hvorfor det er farlig. La de holde hånda i vannet og kjenne hvor fort de blir kalde. Hell vann på isen og vis hvor glatt den blir, så de skjønner hvorfor de ikke vil klare å komme opp igjen av hullet uten hjelp.

Strømmende vann

Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. I perioder med regn og snøsmelting kan områdene med farlig is bli betydelig større.

Islegging

Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. En må derfor sjekke istykkelsen ofte når en beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er det når isen knaker og det danner seg et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine.

Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann.

Sikkerhet

Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Til dette anbefaler vi å kjøpe en isstav som er en spiss tyngre utgave av skistaven. Med den slår du lett gjennom svak is og kan sjekke foran deg før du tråkker gjennom. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose.

Ser du andre på isen

Det er mange svært ivrige skøyteløpere, og tiden mellom islegging og første snøfall er ofte kort. De ivrigste går derfor på svært tynn is, helt ned mot 4 cm, med stor fare for å gå gjennom. Det skjer likevel sjelden fordi de har lært seg å «lese» isen, og bruker en kraftig stav til å sjekke istykkelsen om de er i tvil. De har øvd på å falle i kaldt vann, har med sikkerhetsutstyr for å komme seg opp, tørre klær, og er flere sammen. Dermed er det ikke lenger en særlig farlig sport. Du kommer helt sikkert til å se slike “ekstremsport”-utøvere på isen, og ikke fall da for fristelsen til å gå ut etter dem uten sikkerhetsutstyr. Du kan treffe på svake steder på isen hvor de ikke var. Ta heller kontakt (på land) og hør om muligheter for kursing.

Regulerte vann

Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE har i samarbeid med regulanter etablert en landsdekkende wms-tjeneste som markerer med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Områdene vises som bakgrunn på iskart.no.

Kategorier: Turskøyter

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Avatar placeholder